I tidlig moderne tid (ca. 1500-1800, red.) er tronfølgen et problem for alle stater verden over. Men særligt i Europa, hvor de kristne kun har lov til at have én hustru ad gangen. Europas herskere er derfor besatte af at få sønner til at føre dynastiet videre.
Det problem har osmannerne ikke. De må nemlig have flere koner samtidig, og kan blot føje en ny til, hvis den gamle ikke kan levere varen, altså, sønner.