Ordet “racisme” kastes let af sig i dag
Som sand i vind, som et tomt ubehag
Det kastets ud i vrede og tørke
Men glemmer sin vægt og sit mørke.
For engang var ordet en skæbne, en dom
En stilhed så tung, at verden stod stum
Det hviskes fra skygger og spor
Hvor menneskers liv faldt som intet på denne jord.
Tænk på de slaver, som hang i træernes grene
Forklædt som lov og straf
Med lænker om hænder, på navne som ikke blev sagt
På familier splittet, evigt fortabt.













